Marianns tankesprell

I disse listetider...

2010-12-02T20:43:00.003+01:00

Jupp. Jeg liker å lese. Og jeg har tydeligvis lest mer enn gjennomsnittet, i hvert fall hvis det BBC påstår er sant. Det verste er egentlig å huske hvilke bøker jeg faktisk har lest, hvilke jeg har begynt på, og hvilke jeg bare har kikka på coveret på.

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here.
Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicise the ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen

2 The Lord of the Rings -JRR Tolkien

3 Jane Eyre – Charlotte Bronte

4 Harry Potter series – JK Rowling

5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee

6 The Bible

7 Wuthering Heights – Emily Bronte

8 Nineteen Eighty Four – George Orwell

9 His Dark Materials – Philip Pullman

10 Great Expectations – Charles Dickens

11 Little Women – Louisa M Alcott

12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy

13 Catch 22 – Joseph Heller

14 Complete Works of Shakespeare

15 Rebecca – Daphne Du Maurier

16 The Hobbit – JRR Tolkien

17 Birdsong – Sebastian Faulk

18 Catcher in the Rye – JD Salinger

19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger

20 Middlemarch – George Eliot

21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell

22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald

24 War and Peace – Leo Tolstoy

25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams

27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky

28 Grapes of Wrath – John Steinbeck

29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll

30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame

31 Anna Karenina – Leo Tolstoy

32 David Copperfield – Charles Dickens

33 Chronicles of Narnia – CS Lewis (alle seks!)

34 Emma -Jane Austen

35 Persuasion – Jane Austen

36 Uncle Tom’s Cabin – Harriet Beecher Stowe

37 The Kite Runner – Khaled Hosseini

38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres

39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden

40 Winnie the Pooh – A.A. Milne

41 Animal Farm – George Orwell

42 The Da Vinci Code – Dan Brown

43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez

44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving

45 The Woman in White – Wilkie Collins

46 Anne of Green Gables – LM Montgomery (Alle seks! Mange ganger!)

47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy

48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood

49 Lord of the Flies – William Golding

50 Atonement – Ian McEwan

51 Life of Pi – Yann Martel

52 Dune – Frank Herbert

53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons

54 Sense and Sensibility – Jane Austen

55 A Suitable Boy – Vikram Seth

56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon

57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens

58 Brave New World – Aldous Huxley

59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon

60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez

61 Of Mice and Men – John Steinbeck

62 Lolita – Vladimir Nabokov

63 The Secret History – Donna Tartt

64 The Lovely Bones – Alice Sebold

65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas

66 On The Road – Jack Kerouac

67 Jude the Obscure – Thomas Hardy

68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding

69 Midnight’s Children – Salman Rushdie

70 Moby Dick – Herman Melville

71 Oliver Twist – Charles Dickens

72 Dracula – Bram Stoker

73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett

74 Notes From A Small Island – Bill Bryson

75 Ulysses – James Joyce

76 The Inferno – Dante

77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome

78 Germinal – Emile Zola

79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray

80 Possession – AS Byatt

81 A Christmas Carol – Charles Dickens

82 Cloud Atlas – David Mitchell

83 The Color Purple – Alice Walker

84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro

85 Madame Bovary – Gustave Flaubert

86 A Fine Balance – Rohinton Mistry

87 Charlotte’s Web – E.B. White

88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom

89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle

90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton

91 Heart of Darkness – Joseph Conrad

92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery

93 The Wasp Factory – Iain Banks

94 Watership Down – Richard Adams

95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole

96 A Town Like Alice – Nevil Shute

97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas

98 Hamlet – William Shakespeare

99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl

100 Les Miserables – Victor Hugo

Lista er rappa av Hanne.

Tidsfordriv

2010-11-03T17:29:00.003+01:00

På søndag var vi en tur på landet og hilste på noen tantebarn. Begge hadde plukket opp interessante basiller i barnehagen, som de gladelig sendte med oss hjem. Som følge av dette ble tirsdag tilbragt i ulike krølle-stillinger på sofaen/senga/gulvet for min del, mens dagen i dag er mer sånn at jeg nesten kunne gått på jobb, men lar være av hensyn til egen kropp og eventuell smittefare til kolleger.

På slike dager, hvor man har nok energi til å bevege seg opp og ned trappene i noenlunde tempo, men ikke kan gå ut og uansett ikke hadde orket mer enn et par turer rundt rekkehuset, på slike dager er det en utfordring å få tiden til å gå. Da er det jamen godt at man via surfing dumper innom sider som bokelsker.no. Etter et par timer har man registrert og organisert intet mindre enn 150 bøker, og vet utmerket godt hvor man skal gå neste gang man er i beit for gode leseropplevelser.

Om å være fra teknologiens steinalder

2010-10-19T18:42:00.003+02:00

Her om dagen var Fetter Ole på besøk. Kjæresten inviterte han over på en hyggelig kveld med pizza og ps3.

Det var plutselig ikke fullt så hyggelig når han nesegrusebanka oss i favorittspillet mitt. De bretta Kjæresten og jeg har somla oss igjennom, dødd litt her og drukna litt der, før den betryggende stemmen til Harald Eia geleida oss i mål, de bretta peisa Fetter Ole igjennom før vi rakk å snu oss, og det første gangen han spilte spillet.

Det er lenge siden alderen har truffet meg så hardt i sida.

Om eksamenspapir og vitnemål

2010-08-20T19:06:00.002+02:00

Jeg har fått e-post fra Billie Jallamino. Han minner meg på hvor viktig det er med de rette papirene når man skal søke på drømmejobben, og ikke nok med det, han kan selge disse papirene til meg også. Billig!

Jamen synd for han at mine papirer er kjøpt og betalt av Lånekassa, dog med en tung innsats fra undertegnede, og etter stygge kamper mellom eksamensdyret og meg.

2010-08-03T14:01:00.002+02:00

Forleden kom jeg til å tenke på noen av guttene jeg var ordentlig forelska i for noen år siden, og som knuste hjertet mitt og danset på restene. Det slo meg at jeg har minner om hvor vondt det gjorde, og at de minnene, til tross for smerten som ligger ved, de er egentlig litt søte. Og litt triste og vemodige, for tenk hvor mye disse guttene påvirket meg den gangen, også husker jeg nesten ikke navnet på dem i dag. Jeg tviler på at jeg hadde kjent dem igjen på gata hvis jeg traff på dem i dag.

Også skrev Hanne dette innlegget.

Sommerlesning

2010-08-03T13:55:00.002+02:00

Jeg har brukt deler av de siste dagene på å lese meg igjennom hele denne bloggen. Det har rett og slett vært ganske artig.

Anbefalinger er f.eks. interrail gjennom Kina i desember/januar 2008/2009.

Om samboerlivets utfordringer (eventuelt om bokhyller)

2010-07-19T20:43:00.003+02:00

Nå har vi bodd cirka seks måneder i rekkehuset, og tilsvarende mange måneder i ulike varianter av kaos. Eller. Da vi flyttet inn, var vi ganske raske med å få tak i Billy-hyller og annet nødvendig stæsj fra IKEA, for på den måten å få ting opp fra gulvet. Resultatet ble et fint og relativt rent gulv, men med utrolig rotete hyller.

En murrende irritasjon over dette, kombinert med at svigers kommer på sommerferiebesøk om kortere og kortere tid, førte til at vi begynte å rydde.

Første del besto i å flytte alt ut på gulvet. Det var lett. Neste del besto i å flytte alt tilbake i hyllene, men denne gangen på en ryddig og oversiktlig måte, aller helst i et system som vi begge kunne finne frem i. Det var ikke så lett. Vi begynte med å utsette det til tirsdag (til vår latskaps forsvar var dette søndagen før det helt vanvittige tordenværet, så luften var omtrent til å svømme i, og vi hadde bakt brød, boller og muffins, fryst ned fire glass med krydder fra hagen, kvistlakka oppussingsprosjekt, knust frontruta på komfyren og spruta mesteparten av kvistlakken i boksen utover oppussingsprosjektet, undertegnede og garasjen, alt dette før man rakk å begynne på middagen).

Uansett. Tirsdag kom, og vi sto foran haugene med bøker, spill, utklipp, bilder og rot. Det var da vi oppdaga utfordringen. Vi hadde ikke samme systemforståelsen.

Jeg sorterer (nesten) alltid etter høyde, fordi det ser estetisk pent ut. Eventuelt kan jeg sortere alfabetisk, men altså, aller helst etter høyde. Deretter sorterer jeg etter sjangere, f.eks. favorittbøker, temabøker, reisebøker, diktbøker, vanlige bøker, barnebøker osv. På den måten vet jeg at favorittbøkene til Isabel Allende står i samme hylle, men ikke ved siden av hverandre, fordi de har forskjellig format (forøvrig helt utrolig irriterende at det ikke bare kan gis ut standardstørrelser på pocket).

Det viste seg at Kjæresten ikke fant dette like logisk. Etter litt diskusjon innså jeg at han hadde rett, og vi har derfor sortert etter "hans", "mine" og "felles, ikke lest" (uten at begge vil lese alle de ikke-lest-bøkene, ei heller har vi lest alle bøkene i hverandres hyller, men det kan det jo hende vi har lyst til senere, og da vet vi hvor de står).

Og med det senket roen seg igjen over rekkehuset.

P.S. Til min svigerfamilies forsvar skal det sies at jeg er særdeles fornøyd med dem, og jeg gleder meg til å få dem på besøk. Vi må bare rydde litt først.

Pinsa

2010-05-24T15:53:00.007+02:00

De siste dagene har det vært sommer. Det betyr lette sommerklær, grønne gressplener og nostalgiske minner.

Om fine dager

2010-05-17T16:39:00.003+02:00

Ingenting er som å feire nasjonaldagen på sofaen med Kjæresten, ikledd bunad, og med magen stappfull av kake, pølse og is (i den rekkefølgen). Gratulerer med dagen!

Om fine kvelder

2010-04-30T23:11:00.002+02:00

Gjensyn med gamle og gode kolleger på en av Oslos mange tapasrestauranter overgår enhver natt-til-1.mai-feiring fra de rebelske tenårene. Og fra i morgen er det mai på ordentlig. Favorittmåneden over alle!

Om luksusproblemer

2010-04-27T18:51:00.002+02:00

Etter helgas første møte og seriøse forelskelse i Nye Niese slo det meg at Kjæresten og jeg til sammen begynner å få så mange tante- og onkelbarn at det er vanskelig å finne passende kallenavn til alle sammen.

Dèt er luksusproblemer, det!

Om bryllup

2010-04-24T09:38:00.002+02:00

I dag gifter Lillebror seg. Store Niese og Lille Nevø skal være rosebladkastende brudebarn, begge ikledd sin fineste stas. Bruden skal være vakrest i verden, og Lillebror stolteste hanen i flokken.

Selv skal jeg stå på sidelinja i min blomstrete sommerkjole, kjempe mot tårene og knipse som en gal.

Om sanger som har gjort inntrykk

2010-04-22T21:14:00.001+02:00

Etter at jeg skrev det forrige innlegget, har jeg tenkt på hvorfor Gustav Lorentzen har en såpass spesiell plass hos meg. Det var da jeg kom på denne sangen, som gjorde et utrolig stort inntrykk på meg i ni-ti-års alderen. Den ble spilt om og om igjen på den gule kassettspilleren, og teksten er skrevet opp i boken over dikt som har betydd mye for meg.

Dessverre fant jeg ikke den originale musikkvideoen som ble spilt noen ganger på NRK, men sangen er den samme.

Om Ludvigsen

2010-04-22T19:07:00.004+02:00

Her om dagen sjekket vi programmet til Parkenfestivalen i Bodø for å kanskje dra dit. De eneste jeg egentlig kunne tenke meg å se var Knudsen og Ludvigsen, men vi ble enige om at de kan vi jo alltids se senere, de har jo hatt en del festivalopptredener og kommer sikkert til Slottsfjellet snart.

Så rakk de ikke en gang å komme til Bodø.

I kveld spilles nok Knudsen og Ludvigsen i mange hjem, i hvert fall gjør de det hos oss.

Om impulshandling

2010-04-20T22:03:00.001+02:00

Jeg har visst kjøpt meg en slik en, sånn omtrent. Enda jeg ikke skulle ha ny før tidligst til høsten, og egentlig ikke før to-tre år.

Obsda.

Om skrammelskatt

2010-04-08T20:33:00.002+02:00

Sparebøssemånemannen har gjennoppstått fra de evige plastgjenvinningsmarker, og vil nå og for all fremtid pryde hylla mi - bare fordi jeg blir så glad av å se på den.

Sånn kan det gå når man angrer i tide.

Om rydding II

2010-04-08T20:24:00.003+02:00

Denne kvelden har jeg brukt til å rydde kjelleren såpass ryddig at jeg kan bruke gulvet som danseplass/sybord/hvajegmåttefølefor. Var i grunn ganske fornøyd med meg selv, og skulle bare flytte på en ledning, da hele lampeskjermen av glass deiset i gulvet. For sikkerhets skyld var det den eneste lampa jeg faktisk likte her nede. Jaja. En lampe mindre å bekymre seg for. Eller omvendt. Også vet jeg jo at flislagte murgulv er effektiv tallerkenknuser for fremtidige greske bryllup.

Om å være tenåring igjen

2010-04-06T16:22:00.002+02:00

Jeg liker å innbille meg at jeg har lest krim denne påska, men strengt tatt har jeg ikke det. Jeg liker å tenke at jeg i hvert fall har lest kvalitetsfantasy de siste tre ukene, men jeg i grunn ikke det heller. Jeg har lest Twilight-sagaen. Kvalitetsbøker for tenåringsjenter og jenter som husker tilbake til den gangen de var tenåringer, bøkene som får tenåringsfetteren til å grine på nesa fordi de er så ”jentete”.

Da U innrømte at hun hadde både kjøpt og lest alle bøkene, himla jeg med øya. Da hun påsto de var bra, rista jeg litt oppgitt på hodet. Da det viste seg at venninne-uten-konsentrasjon hadde fått låne dem, slo det meg at de kanskje passet for meg også. Etter en høst og vinter med kaos og usikkerhet på de fleste kanter, var roen til å sitte med intellektuell litteratur relativt liten. Dersom jeg ikke likte bøkene, kunne jeg jo alltids bare legge dem fra meg.

Den første boka var helt grei. Passe spennende, passe romantisk, men litt for mye tenåring for min del. Jeg lånte bok to under tvil. Og glemte helt at jeg tvilte til jeg var ferdig med de drøyt 2500 sidene. Vi snakker kyss, klapp og klem på høyt nivå, å flette dine egne drømmer sammen med din elskedes, selvoppofrelse og klissete kjærlighet fra ende til annen. Det er rivalisering og drap, mystiske skikkelser og vakre mennesker. Han setter henne foran sitt eget liv, hun har det best når hun ligger tett, tett inntil han. Det er tvers igjennom en fantastisk kjærlighetshistorie for en fjortis, tett sammenvevd med spenning og mystikk. Lidenskapen er enorm og ubeskrivelig, men allikevel beskrevet gjenkjennelig bra når fem måneder passerer på fem blanke ark. Det finnes opptil flere kvalmende kyssescener, hvor han må styre sitt enorme begjær for ikke å skade henne, men ikke en eneste intim beskrivelse av sex, som de for øvrig ikke er i nærheten av før etter at de har gifta seg. Historien spiller på alle de riktige strengene, og tenåringsjenta dypt inne i meg har hoppet frem i all sin hormonelle glede. Jeg har lest til jeg sovnet, jeg har drømt om vampyrer, og jeg har begynt å lese omtrent i det sekundet jeg våknet.

Nå sitter jeg litt nummen tilbake, litt sånn som man blir når man har møtt litteratur man blir glad i. Jeg har ingen problemer med at det bare er fire bøker, men jeg er allikevel litt trist. For…. Nå er det jo ikke mer!

Men jo da, det er det. Hollywood vet å suge penger ut av gode historier, og har selvfølgelig plukket opp bøkene for lenge siden. Kjæresten (som for øvrig føler seg litt oversett) og jeg avrundet påsken med film nummer én. Film nummer to er å finne i butikken, og film nummer tre, den kommer snart på kino. Og da! Da skal jeg være der! Og jeg gleder meg!

Så hvis noen spør meg: Jeg har hatt en fantastisk påske!

(Men i filmen er Emmet mye kjekkere enn Edward, bare så det er sagt!)

Kjekt å ha

2010-04-05T17:42:00.004+02:00

Her om dagen kom Kjæresten inn fra søppeltømminga og informerte om at han trodde det lå Norgesglass i glassøpla. Ganske mange også, trodde han. Helt korrekt, 17 stykk i diverse størrelser, alle med lokk, står nå i kjellerboden vår, klare til å fungere som lagringsplass, pynting, gaver og hva nå jeg måtte finne for godt. Jeg er strålende fornøyd.

I går var vi ute på tur, og noen smågater bortenfor oss hadde noen satt ut en masse søppel klar til henting (at grovsorteringa var for tre uker siden brydde de seg tydeligvis ikke om). Blant skrammel og skrap, som en avreven vask og ødelagt isopor, sto fire splitter nye, blå plastikkstoler (du vet, sånne til å stable oppå hverandre, ofte brukt på 17.mai arrangementer og slik). Stolene hadde ikke en skramme, og vi hadde så absolutt bruk for gjestestoler på verandaen vår, så vi tok dem med oss, vi.

Med Øystein Sundes velkjente sang summende i bakhodet vurderer jeg å patruljere nabolaget etter flere ting vi kan få bruk for. Vi mangler for eksempel både bokhyller til kjelleren og grill til verandaen, for ikke å snakke om alt jeg ikke visste vi trengte.

Edit: Nå har jeg hentet det matchende bordet også. Nå mangler vi bare grill, så er verandalykken fullkommen!

Om rydding

2010-04-01T21:23:00.002+02:00

Da vi bestemte oss for å flytte hjem, og attpå til kjøpte et hus med flere boder, loft og garasje med lagringsplass, lovte jeg til høyre og venstre at nå, nå skulle jeg rydde meg ut av alle foreldre og besteforeldres hjem, sånn en gang for alle. En seks-sju billass og en ganske gretten samboer senere, lurer jeg på når alt dette skal ta slutt. Hvor kom alt fra?

Etter å ha flyttet en hel haug med ganger siden jeg dro hjemmefra, og dessuten bodd ganske så trangt i et par års tid, har jeg egentlig blitt ganske god til å kaste uviktige ting. Det vil si uviktige ting i mine øyne. Andre har alvorlige problemer med å forstå at f.eks. et garnnøste er å regne som en ting verdt å spare på. At et glansbilde kan komme til nytte en dag. Eller at haug med gamle blader er til for å klippes i. På sikt.

Men altså. Jeg har faktisk blitt ganske god til å kaste, og da særlig ting jeg ikke har sett siden de ble lempet opp på besteforeldrenes loft, og som jeg i mellomtiden fullstendig har glemt. Man kan f.eks. lure på hvorfor et ukjent antall fagbøker har overlevd, spesielt de man ikke en gang orket å lese i med eksamen hengende over hodet. Ølflasken kjøpt på attenårsdagen, og som sannsynligvis knuste den dagen den ble flyttet opp på loftet (cirka nittenårsdagen), er et annet godt eksempel. Jamen godt at den lå lagret på en haug med gamle Gildeoppskrifter (ærlig talt, hvorfor tok jeg vare på dem?!). Den filosofisk grublende babyplakaten, to be or not to be, idrettsfaginnlevering fra andre klasse på videregående, og sparebøssen formet som en månemann, med lokalbankens navn trykket i bakmånen (fra den gang lokalbanken faktisk var lokal).

En ting er alle de tingene som faktisk er ganske enkle å kaste, eventuelt gi bort til loppemarkedet (en fordel med å ha spart så lenge er selvfølgelig at noe kan kildesorteres, f.eks. har månemannen nå gått til de evige plastgjenvinningsmarker). Problemet oppstår med alt det andre, som gamle skoledagbøker. Hva gjør jeg med dem? Tatt i betraktning at jeg kjøpte en hvert år fra fjerde til niende klasse, pluss alle de jeg fikk, har jeg en hel bråte, og det er jo masse minner i dem. De kan jo ikke bare kastes, men jeg vil i hvert fall ikke ha dem framme til allmennt skue. Barnehagebildene og klassefotograferingene i glass og ramme? Det er selvfølgelig sjarmerende nostalgisk, men jeg kan jo ikke akkurat henge dem opp på veggen, jeg har jo ikke en gang kontakt med noen av dem lenger.

Foruten alt dette har jeg bøker i bøtter og spann og enda litt til. Alle bøkene om Mormor og de åtte ungene, Ravnejenta, Sigurd Drakedreper og de tre andre bøkene i den serien, alle bøkene om Anne fra Bjørkely, Harry Potter&co, diverse bildebøker og en hel bråte med diktbøker, av typen André Bjerkes samlede og Inger Hagerups beste. I tillegg hadde jeg en periode hvor jeg kjøpte opp klassikere på salg, hvilket innebærer at jeg har en hel bråte av Astrid Lindgrens bøker, "Syv små australiere" (noen andre som har lest den? Jeg gruet meg så fælt til å lese de to siste kapitlene for litt siden at jeg utsatte det en hel dag), Evi Bøgenæs, og dessuten GGG-bøker som morfar fikk til jul i 1944 og deromkring, med sirlige dedikasjoner inni ("Til morfar fra tante og onkel, julen 1944").

Jeg har vært hard. Jeg klarer ikke kaste bøker jeg har gode minner knyttet til, som for eksempel noen av Bøgenæs sine bøker. De fleste barneklassikerne får stå. Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly får bli igjen, selv om de forvises til loftet inntil videre. Anne fra Bjørkely har fått plass på leserommet, og jeg har faktisk kjøpt (om ikke sett) alle tre dvdene. Diktbøker av typen "god bedring!" sendes retning loppemarked, og Petter Dass' samlede på tre tjukke bind går strake vegen, med håp om at noen andre får glede av dem til samme sum som jeg betalte (cirka femti kroner). Fotoalbum overlever, det samme gjør skoledagbøkene og de vanlige dagbøkene. Gamle plakater ryker. Perm etter perm med skolenotater går retning papirsorteringa (og jeg lurer veldig på hvordan permer sorteres?), men sjarmerende "Historien om meg", skrevet av "Mariann 7 år 4 mars 1989", fullstendig uten komma og punktum, men med bilder, tegninger og små historier (også uten komma og punktum), den overlever. Det samme gjør "Boka om meg" fra 1995, denne gangen med perfekt gramatikk og en ikke fullt så sjarmerende håndskrift (men desto mer lesbar).

Å rydde opp i gamle saker og ting er på sett og vis en reise i tid, i hvert fall om man skal si det med klisjéfyllte ord.

Uansett. Jeg begynte å nærme meg slutten. Trodde jeg. Jeg så for meg at nå, snart, kunne jeg begynne å sy på saker og ting, for eksempel gave til nyfødt bonustantebarn.

Det var før vi var på middag hos mamma. Og kom hjem med to hagestoler, fire poser sommerklær og et ukjent antall poser med permer, bøker og håndarbeid som jeg ikke visste om. Jeg hadde ikke peiling på at det var mer igjen.

Resultatet er enda mer å rydde opp. Enda mer å fordele. Enda mer hobbyting. Og for sikkerhets skyld har pappa lovet meg et lass eller to i løpet av kort tid. Jeg trodde egentlig det var tomt der, bortsett fra noen få kjoler fra jeg var liten (spart på av andre enn meg). Det var før jeg kom på den skakke hylla jeg laga på sløyden i femte klasse. Dukkevogna mi. Og kanskje dukkestellebordet jeg er redd jeg tok vare på.

Om å gjøre andre forvirra og litt om leilighetskjøret

2010-02-15T18:46:00.002+01:00

Først: Til de to jentene som jeg forsøkte å forklare veien til: Sorry! Jeg så at dere gikk feil vei, men fikk ikke stoppet dere. Det falt meg ikke inn at hovedveien for meg ikke var hovedveien for dere, selv om jeg burde skjønt det etter en måned med Kjæreste-på-egne-ben-i-byen. Det fine er at om dere tar til høyre i rundkjøringa sånn som jeg sa, ender dere tilbake til start.

Dernest: Nå er jeg igjen den stolte eier av kun en eneste leilighet. Hipp hurra og takk for det!

Puss, puss, så får du en suss....

2010-01-27T20:49:00.003+01:00

Tviler på at det gjelder trapper, men man kan jo alltids håpe. Min hverdag er særdeles lite spennende for tiden, da den hovedsaklig består av pussing, maling, vasking og flytting. Det sosiale livet er satt på midlertidig vent, og Kjærestens bursdagsfeiring ble utsatt inntil videre. Heldigvis går det rette veien, trappa er ferdigmalt og ble ganske fin. Kjøkkenet har gått fra å være gusjelysegrønt til nesten-hvitt, og prosjekt rydding er så vidt igangsatt. Det samme gjelder prosjekt tøm-mormors-loft-i-løpet-av-2010. Sofa er bestilt, og hyller fra Ikea ligger flatpakket i kjelleren. Da jeg i tillegg fant skruene til senga i en pose med raggsokker, ble jeg i grunn ganske glad. Det er en ende et sted. Og hvis vi blir skikkelig leie, har vi et ekstra rom vi bare kan stappe fulle av esker og smelle igjen døra til.

Observasjoner på en bussholdeplass

2010-01-21T21:07:00.002+01:00

I det siste har jeg tilbrakt en del tid på ulike bussholdeplasser. I dag var det samme prosess, denne gangen uten musikk på øret. Heldigvis for meg hadde jeg fire høylytte tenåringsgutter godt innen hørevidde, ja, egentlig såpass nærme at det var helt umulig ikke å overhøre. Jeg gjetter de var 14 år og gikk omtrent midt på ungdomsskoletrinnet.

Inkludert busstur var vi nok sammen en tjue-tredve minutter, og jeg fikk et godt innblikk i fjortisgutters syn på verden, for eksempel da de dumpa den enes kjæreste via en mobilsamtale - som kompisen utførte for han(!).

Jeg ble ikke spesielt imponert. Hadde jeg vært litt mer rappkjefta, skulle jeg slengt inn et par velvalgte ord da de la på med den stakkars jenta, og straks gikk over til å snakke om noen andres fine rumper.

Også minnet jeg meg selv på at det er flere som har vært fjortis, og det var vel ikke alt som var like gjennomtenkt av undertegnede hele tida, heller. Det blir nok folk av disse gutta også. Man kan vel til og med si at først skritt er tatt: De dumpa tross alt ikke jenta via sms.

Ekte vinterepler

2010-01-15T21:03:00.005+01:00

En interessant observasjon

2010-01-11T20:59:00.002+01:00

Da jeg gikk av bussen, lurte jeg på om det var i ferd med å bli plussgrader. Da jeg kom hjem, viste det seg at det var -7,4.

En uke med -18 og nordavind har gjort noe med min innebygde termostat.

Om å våkne

2010-01-02T20:23:00.001+01:00

I morges forsøkte jeg å slå av vekkerklokka ved å trykke på kjærestens nese. Det virket ikke.

På oppfordring - en oppsummering!

2009-12-27T19:08:00.007+01:00

Tidligere år kan hentes her, her, her, her eller her. Jeg aner en sammenheng, gitt.

1. Hva gjorde du i 2009 som du aldri har gjort før?
Ble samboer. Dro på venninnetur til det store utland.

2. Holdt du nyttårsforesettene dine? Og vil du lage nye?
Kan ikke huske at jeg hadde noen. Har heller ingen planer om å lage nye. Hørte noen si at de unge er generasjonen uten nyttårsforsett, og det er vel kanskje sant.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Jepp. Man ble tante på kjærestesida.

4. Døde noen som sto deg nær?
Noen ganger kommer døden som en lettelse, og oldemor fikk endelig slippe på slutten av året.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Italia, Frankrike

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Grillmat fra egen grill i egne hagemøbler på egen platting i egen hage. Hage og platting er alt sikret.

7. Hvilke datoer i 2009 vil du aldri glemme, og hvorfor?
25. januar, fordi det var en veldig fin dag, med slapsevann og pølse og pølse og pommes frites som nødløsning til lunsj, besøk på Folkemuseet, Fram og Kontiki. Å ha med en 28-åring som aldri hadde vært på disse nasjonalklenodiene av noen museer var ganske spesielt for meg som ble busset dit allerede på barneskolen.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Min nye jobb, i og med at jeg var en telefonsamtale fra ikke å søke, og bare slang inn en søknad, sånn i tilfelle. Ergo: Det skader så definitivt ikke å søke!

9. Hva var din største nedtur?
Alle de tusen visningene vi hadde uten salg. Og at måtte selge langt under takst (men fikk solgt!).

10. Har du vært syk eller skadet?
Hadde en sykdomsrunde i februar, hvor venninnes prevensjonsfremmende baby smittet med øyekatarr, mens Kjæresten kom trekkende med forkjølelse. Samtidig.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Det fantastiske rekkehuset med tre etasjer, platting, hage, kveldssol OG nesten-skaukant. Og hvis vi snakker om mer "vanlig kjøp": Det kjempefine blomsterskjørtet fra Desigual, avdeling Marseille. Og de veldig fine knappestøvlettene kjøpt på salg i januar.

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Kjæresten ;)

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Tja. Same person as last year.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Ferie! Venninnetur til Marseille og Kjæresteferie til Sorrento. Også husleie og rekkehuskjøp og meglertjenester og slike kjedelige ting.

15. Hva gjorde deg veldig, veldig, veldig oppspilt og glad?
Da rekkehuset ENDELIG ble vårt, etter ti dager med forkjøpsrett! Vi snakker tårevåt jubel og kaste-seg-om-halsen-filmscener på Grønland.

16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2010?
Katzenjammer, "A bar in Amsterdam". De hørte vi plutselig to ganger i Italia. Tøft.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a) Gladere eller mer nedstemt? Ikke fullt så nyforelska, men i hvert fall veldig glad.
b) Tynnere eller tykkere? Høhø. Tykkere. Men trangbuksa fra Torronto passer enda!
c)Rikere eller fattigere? Veldig mye fattigere, man sitter tross alt på to leiligheter for tiden. Dog heldigvis rikere på sikt.

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Ferierte. Men når man blir rik....!

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Visninger!

20. Hvordan tilbragte du julen?
Med mamma, stepappa, søsken, tantebarn og Kjæresten.

21. Ble du forelsket i 2009?
Jada!

22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Siden samme mann sover ved siden av meg sånn cirka hver natt, må nok svaret bli null.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Newton! Forklarer ting så man skjønner det. Eventuelt Dagsrevyen. (Jeg har sett Gossip Girl, Ugly Betty, Hjemme hos middag-greier på TVNorge, interiørprogram og sånt også, altså. Bare litt mer tilfeldig.)

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Siden flesteparten av mine bøker er under senga eller på mormors loft, er det litt vanskelig å få huskehjelp, men "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay var veldig bra. Kan ikke huske at jeg leste noen helt vanvittig fantastiske bøker i 2009. Likte "The Island" og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop fordi de hadde en del historie i seg, uten at selve handlingen var kjempefin. "Drømmehjertet" og "Senor Pellegrino" av Cecilia Samartin var også fine, men ingen helt ubeskrivelige som jeg kan komme på.

Men! Til bursdagen min fikk jeg kokeboken "Bønner og linser", og den er fin!

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Femi kuti and the posive force på Slottsfjellfestivalen 2009, hvor det striregna i bøtter og spann og hunder og katter og det meste, men lettkledde afrikanske damer svingte med hoftene til afrikanske rytmer og gjorde alt så meget bedre.

UkuleleCompagniet var forresten også veldig artig.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?
Ny jobb!

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Kommer ikke på noe nå. Bedre form, kanskje, den gikk rakt nedover.

29. Hva var årets beste film?
Akkurat nå står det helt stille, men jeg husker i hvert fall japanske "Briller" er i hvert fall en film jeg husker.

30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Spiste tapas på Delicatessen, ble litt småpussa på hvitvin og surret rundt i Oslo sentrum med Kjæresten på slep. Hadde en meget fin dag.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Hehe. Kjæresten. Hvis ikke jeg skriver det, får jeg alvorlige problemer på hjemmefronten (også er det jo helt sant). Og turene til utlandet, både Italia og Sorrento.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Noen ganger veldig kjedelig, noen ganger litt mer artig. Blomsterskjørtet fra Marseille hjelper i hvert fall på humøret!

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Blomsterskjørtet fra Marseille. Kjæresten. Ny jobb fra 2010.

34. Hvilken kjendis likte du best?
Tja. Husker ikke?

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Jeg blir ganske oppgitt over miljøpolitikken, gitt. Og at Stoltenberg går hen og puttet inn en "oppdrettsdronning" i en fiskeriministerstilling, for så å bli "overraska" over alt mediaoppstyret. Det er ikke akkurat første gangen media driver heksejakt, og denne gangen kunne man til og med si det på forhånd.

Også irriterer det meg at FRP alltid skal uttale seg, uansett hva saken gjelder.

36. Hvem savner du?
Bestemor og farfar.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Store Niese som kaller meg "Tante Mariann" med største selvfølgelig, og Bittelille Nevø som flira godt sist han så meg, står ganske høyt på lista over fine nye mennesker. Og siden jeg er ganske fornøyd med svigerforeldrene mine, kan jeg jo nevne de også.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Ehh... analyser mindre? Slapp av? Senk skuldrene? Intet revolusjonerende, men akk, så viktig.

Julestemning på resept

2009-12-13T21:55:00.004+01:00

Luciakonsert tidlig om morgenen

Små leikaringnisser på Norsk Folkemuseums julemarked

Gåtur hjem langs Frognerkilen i vakkert desemberlys.

Et interessant regnestykke

2009-12-07T21:06:00.002+01:00

... ville vært å finne ut hvor mye penger det egentlig koster Norge og Oslos befolkning å få besøk av Obama. I dag måtte vi f.eks. flytte et møte fordi noen fra sentrum må bruke vårt lokale fordi de ikke kan bruke det de egentlig hadde fordi der er Obama og hans kompiser. Nå var ikke dette en veldig stor utfordring, men noen måtte gi beskjed til hun som hadde møtet før oss, som ga beskjed til meg, også måtte vi sammen finne en løsning. Minutter koster (som Obama vet) penger, og hvis all arbeidskraft som blir brukt til omorganisering og liknende i forbindelse med det storfine besøket blir omgjort til kroner, da tror jeg dette blir langt dyrere enn vi liker å tenke på.

I grunn liker jeg det ikke nå heller.

Neste år foreslår jeg at vi gir prisen til noen mindre prominente gjester (som har gjort seg fortjent til prisen på forhånd *host*)

Jubileumsfeiring

2009-11-20T11:31:00.004+01:00

15. november feiret vi den store alder av ett år som Kjæreste. Omtrent samtidig rundet vi seks måneder som samboere, selv om den nøyaktige datoen der er noe uklar, enten påsketider eller 1. juli, litt avhengig av hvor nøye man er på back-up-alternativer. Jeg tenkte å ta en liten oppsummering av mine oppdagelser rundt dette med å ha kjæreste.

- Det er umulig å unngå forelskelse.
- De nyforelska para på bussen har gått fra å være slitsomme til å bli søte, sånn nesten over natta.
- Det går ikke an å holde kjeft om han man er forelska i. Tusen takk til alle venninner som har hørt ulidelig kjedelige historier hele veien, og allikevel ikke klaget. Jeg skulle aldri bli sånn, men det er jamen meg vanskelig å fokusere på noe annet. Spesielt takk til treningskompisen som virkelig har fått gjennomgå.
- Det er helt sant at det er vanskelig å opprettholde samme treningsnivå som tidligere. Buksene passer fortsatt, men mistenker det er mer flaks enn noe annet.
- Jeg har sverget mang en gang på at jeg aldri skulle bli en av disse skrullene som hadde bilde av kjæresten på telefonen. Haha!
- Og jeg skulle i hvert fall ikke kline på gata. Nok en gang: Haha!
- Det tar rimelig kort tid fra man blir kjæreste til man sluker andre venners singelhistorier og mimrer om "den gang da".
- Det sosiale livet har endret seg totalt, og man har nok fortjent all oppgittheten man har fått.
- Det er ganske tøft å innse at man er i ferd med å bli et av disse etablerte parene.
- Det går ikke lenger an å drikke alkolfritt uten å få kommentarer og lange blikk retning midje-området.
- Det går an å leve på 33 kvadratmeter i flere måneder i strekk uten å drepe hverandre.
- Ansiktsuttrykkene til folk som innser at vi bor på 33 kvadrat er ubetalelige, og ville gjort seg svært bra som en YouTube-film.

Alt i alt kan man vel si at ting kan gå utrolig fort. På det siste året har jeg gått fra å være singel, desperat, trist og i en jobb jeg ikke trivdes i, til å bli lykkelig, forelska, med nykjøpt rekkehus og en utfordrende jobb i vente. Det har vært et rimelig begivenhetsrikt år, med sykdom og dødsfall, friskmeldinger og glede, boligbytte, stedsbytte og en og annen diskusjon, men uansett har alt føltes så uforklarlig riktig. Og det er det snåle, fine, uforklarlige og fantastiske ved dette.

Ettårsdagen ble forøvrig feiret med å vaske ned til og gjennomføre visning, før vi avsluttet med å spise på indisk restaurant på Majorstua. Kinoen vi planla måtte skrinlegges som følge av et ekstremt trøtthetsnivå, og resten av kvelden ble tilbragt vannrett på sofaen.

Om det relative plass-begrepet

2009-10-07T19:49:00.002+02:00

I dag kom jeg på at da jeg flytta til Oslo for nesten tre år siden, delte jeg og Veterinærvenninna 12 kvadrat i fem uker. Slike sammenlikninger gjør at samboerskapets 33 kvadrat plutselig føles mye større.

Om kjendiser

2009-10-07T19:37:00.002+02:00

Det er tydeligvis på Hotel Bristol det skjer. På vei til ledersamling i morges, gikk jeg nesten på Jens Stoltenberg i krysset på nedsiden av hotellet. En av sikkerhetsvaktene hans flyttet seg til og med for meg (jeg antar det var sikkerhetsvakter, det var i hvert fall ikke Raymond Johansen).

Jeg hadde i grunn vært godt fornøyd med den opplevelsen, men i løpet av den tre kvarter lange lunsjen, kom så og si hele det norske fotballandslaget forbi bordet vårt, inkludert John Arne Riis, Kristofer Hæstad (både mindre og kjekkere enn på tv), Drillo og John Carew (høyere enn på tv). Til tross for at jeg egentlig ikke bryr meg noe særlig om fotball, sendte jeg sporenstreks sms til fetterne på 12 og 16. Jeg kunne tross alt tatt på dem, og litt kred vil jeg nå ha. Selv om jeg egentlig ikke bryr meg om kjendiser, altså.

(Forøvrig var jeg veldig nærme å se både Erling Borgen og Olav Thon).

Om skogsturer og høsten

2009-08-30T21:08:00.008+02:00

I går kikka jeg etter høstklær, og irriterte meg over mangelen på rutete ullskjørt. Dette fortsatte til jeg innså at høsten faktisk ikke har begynt enda, det bare føles som om den har vart siden 5. juli. Sånn går det når sola drar til seg sommerstrålene før lillesøster har rukket å fylle år.

Heldigvis er det fine ting med høsten. Bursdag, for eksempel. For første gang i mitt liv har jeg kjæreste på denne dagen, og hans forsøk på å slippe unna med fin middag på restaurant ble møtt med hoderisting og beinhard nekting. Materalisten vant glatt over miljøforkjemperen og antiforbruker. Som straff har jeg fått forbud om å shoppe noe annet enn sokker de neste tre ukene, og oppgittheten var stor da jeg viste frem nye boksere i morges. Han hadde kjøpt to av tre. Ting tyder på at han i hvert fall har korrekt og god smak.

En annen god ting er soppen. Vestlendingen og jeg har fullført et kurs gjennom Sopp- og nyttvekstforum og lokalforeningen Neslekremla. 13 timer med soppkurs, både praksis og teori, har gjort oss en god del sikrere på hva som er bra å plukke. Det finnes for eksempel spiselig fluesopp, bare den behandles før du spiser den. En av de absolutt beste soppene er også en av de styggeste. Steinsopp er enkelt når du bare vet hva du ser etter, og i verste fall kan du smake på den. Den smaker nøtt, den du lettest forveksler den med smaker galle (derav navnet gallerørsopp). Kremler er lette å finne, og absolutt spiselige, hvis du bare rekker frem før marken. Du kan godt tygge litt ytterst på skivene, den smaker pepperrot hvis du ikke vil ha den i maten din. Husk å spytt ut igjen! Det finnes purpurfarget sopp som er akkurat så giftig som du tror, men som du egentlig skulle ønske du kunne brukt i salaten (tenk så stilig!).

Også har du de du dør av. Giftslørsopp , samt hvit og grønn fluesopp. Du trenger en bit på størrelse med en sukkerbit før nyrene ryker, og dermed livet, i hvert fall om du ikke rekker å få dialyse eller nye nyrer. Vestlendingen og jeg er stødige nok til å se forskjell på hvit fluesopp og champignon nå, men det spørs om jeg tør å ta sjansen. Enkelte psykiske sperrer er såpass innebygde at det er vanskelig å hoppe over de. Og man kan jo spørre seg om det er noen vits i. Vestlendingen er betraktelig tøffere enn meg, hun tør.

Svart trompetsopp, visstnok en av de beste soppene i skogen. Noen leter hele livet uten å finne den. Jeg lærte om den forrige søndag, og fant seks stykker i dag. Delte selvfølgelig søsterlig med Vestlendingen.

Vestlendingen på sin side fant Riddermusserong. Meget, meget god i panna.

Veldig stor og veldig lite pen hvit fluesopp. Himla skummel.

Ny tittel på ste-dittogdatt

2009-07-16T10:06:00.002+02:00

Heretter heter det ikke ste, men bonus. Bonusbarn, bonusbarnebarn og bonustantebarn!

Når man først snakker om barn....

2009-07-16T10:05:00.001+02:00

... Så ble Kjæresten onkel og jeg dermed tante til Bittelille Nevø i går morges. Alle er selvfølgelig fryktelig stolte, inkludert den samboende tanta.

Om å få barn

2009-07-16T09:32:00.002+02:00

Hvert eneste år i agurksesongen skriver avisene om kvinners plikt til å føde barn. Det fokuseres på viktigheten av å få barn tidlig, om at mennesket er laget for å få dem tidlig. Disse ekspertene provoserer meg grenseløst. Det er faktisk ikke familien som maser mest om barn, det er ikke deres press og jag etter barnebarn som er mest slitsomt, det er medias vanvittige skremselspropaganda.

I år har Anne Bitsch skrevet en interessant og god artikkel til motsvar. Jeg håper debatten vil forsette, for jeg begynner å bli lei av den ovenfra-og-ned-holdningen en del av disse ekspertene har. Det er stor forskjell mellom teori og virkelighet, og det er ganske mange elementer som spiller inn når man får barn.

Kulturelle funderinger

2009-06-22T20:49:00.002+02:00

I dag inntok jeg middagen min på trappen ved jernbanetorget. Der ble jeg underholdt med sang, musikk og taler av den svært religiøse typen. "Gud er overalt" og "Jesus kan ta i mot deg". I bønne- og samtaleteltet fikk jeg tilbud om helbredelse.

Det skal sies at de var ganske flinke musikere, i hvert fall i mine umusikalske ører. Spesielt han på sax. Samtidig synes jeg det er ganske ekstremt at Oslo kommune faktisk har tillatt denne typen for religiøs pådytting på et av Norges travleste trafikkpunkt hver eneste mandag frem til 10. august. Jeg skulle likt å se reaksjonene dersom det var muslimer som ropte og sang om Gud, og tilbød helbredelse i bønneteltet.

Sommeravslutninger man kan like

2009-06-11T21:18:00.002+02:00

En aldri så liten minikonsert med Valkyrien Allstars i tidlige jobbtimer gjør underverker med både humør og motivasjon.

Du vet....

2009-06-08T19:48:00.001+02:00

.... det er lenge siden noen var i et rom når du finner to vepsebol på innsiden av vindusruta. Ett i gardina, ett i gardinstanga.

Forøvrig vil Lillesøsters barnehagevenninne flytte inn i Kjærestens forhenværende bolig. Verden er som kjent bitte liten.

Et hjertesukk (eller om å ha lyst på en fest)

2009-06-06T20:21:00.004+02:00

Det er en kjent sak at jeg ikke er noen festløve, men nå har jeg utrolig lyst på en fest som varer langt ut i sumarnatta, og gjerne litt inn i morgengryet. Jeg har lyst på en groggy dagenderpå hvor jeg midt oppi alt føler at det var verdt det fra ende til annen, fordi ting bare var så bra og så hyggelig og så artig at det ikke gjør noe som helst.

Problemet er at når jeg får sjansen, pakker jeg sammen lenge før alle andre. Jeg blir trøtt og lei og mister smaken på øl. Ikke liker jeg å være full, ikke liker jeg å miste kontrollen, og dessuten liker jeg senga mi utrolig godt. Jeg mistenker i grunn at jeg er en smule kjedelig, og kanskje aldri så lite prippen.

Jeg vil gjerne gjøre noe med dette. Oppskriften er muligens masse sol, øl, mojitos og stol på stol med gode venner. Jeg tror i hvert fall det er verdt et forsøk.

Sivilstatus: Samboer

2009-05-28T20:07:00.005+02:00

Om oppussing

2009-04-23T19:16:00.001+02:00

Det er helt utrolig hvor glad en kan bli av et sluk som fungerer.

Mormor + morfar = sant

2009-03-26T20:56:00.003+01:00

Til helga er femti år siden denne lappen ble skrevet og forseglet. Det er på en mystisk måte litt vemodig.

Økonomisk nytt

2009-03-24T16:50:00.001+01:00

Du verden som det hjelper på humøret å få beskjed om at man får igjen en halv formue sånn omkring St.Hans!

Smykker og sånt

2009-03-18T20:33:00.003+01:00

Det er ikke så ofte jeg driver aktiv reklame her inne, men nå skal jeg anbefale siden til en kollega. Hun er hobbysølvsmed, og lager utrolig fine og tøffe øredobber, halskjeder, armbånd og brosjer. Håndlaget design til akseptable priser er alltid artig. Og hvis du går rundt med et smykke i hodet som du aldri finner, ville jeg sendt henne en mail.

Millaz finner du her.

Sikkert vårtegn

2009-03-15T14:46:00.005+01:00

Rene vinduer, påskeduk og tulipaner.

Om å miste bakkekontakten

2009-03-11T20:38:00.003+01:00

Det er dårlig med oppdateringer, og det henger sammen med at jeg har det så bra som jeg aldri har hatt det, og det er i grunn ganske kjedelig å blogge om slikt. Jeg er vekselsvis å finne på en rosa sky, i den syvende himmel eller i et berg av sukkerspinn. Jeg bruker timer hver dag på å tenke på han, jeg tekster han om de mest trivielle ting, og jeg ringer bare for å høre stemmen hans. Ord og uttrykk som blir klissete på film, blir merkelig fantastisk i hans munn. Etter fire måneder nevner jeg han fortsatt i tredjehver setning, og jeg fniser mer enn en gjennomsnittlig tolvåring. Hodet mitt spinner så fort at jeg innimellom må ha en pause med bok og en kopp te, men da må jeg i hvert fall sende han en god-natt-melding når jeg legger meg.

Jeg er så kvalmende forelska at jeg blir sliten. Og det er i grunn ganske deilig.

Om å planlegge i god tid

2009-02-23T11:44:00.002+01:00

Da jeg ringte fastlegen i morges fordi jeg er syk, fikk jeg beskjed om at den tidligste timen jeg kan få er mandag neste uke. Det er imponerende hvor stor tiltro noen institusjoner har til menneskets planleggingsevne.

Bryllup og andre ting

2009-02-22T16:16:00.003+01:00

Man kan ikke annet enn å være stolt av å ha vært en av 29 gjester til et slikt historiske arrangement. I tillegg var det en av de artigste festene jeg har vært i, og brudeparet var så avgjort lykkelige sammen.

Til middagen byttet jeg ut rødvin med øl for å unngå fyllesyke i dag. Det klarte jeg, men våknet i steden med øyekatar for første gang siden jeg var omkring fem år. Jeg hadde glemt at det var så ubehagelig, gitt.

Nytten av å se på tv

2009-02-17T14:28:00.003+01:00

Man lærer f.eks. at leiesoldat er legosoldat på svensk. Og det syns jeg i grunn er litt artig. "Mannen ble drept av en legosoldat".

Det er utrolig hva man får tid til å tenke på når man er syk.

Du vet du er forelska når...

2009-02-16T21:04:00.001+01:00

... du tenker "Influensa? Pyttsann. Da kan vi jo ha det sammen!"

Om å møte sine egne fordommer

2009-01-07T21:39:00.003+01:00

Stordalen har fridd til sine blonde, vakre og unge kjæreste. Et par relativt stereotypiske tanker for gjennom hodet mitt, du vet, disse om blondiner som er mer opptatt av sminke enn noe som helst annet, og mannfolk som ikke bryr seg om innsiden av kvinnens hode.

Den utvalgte blondinen er, i følge Dagbladet, utdannet mediniser, og skriver for tiden på sin doktorgrad om benskjørhet.

Der fikk jeg den, blondinen som leser nyheter fra Kjendis.no.....

Året som gikk

2008-12-26T11:00:00.008+01:00

Same procedure as last year.... og det før det, det før det og det før det.

1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før?
Kyssa på Karl Johan. Førte regnskap (!).

2. Holdt du nyttårsforesettene dine? Og vil du lage nye?
Jeg hadde ingen konkrete forsetter, utover at 2008 skulle bli like bra som 2007. Det ble det vel på sett og vis ikke, ettersom året ble innledet med selvmord og avsluttes med kreft. På andre måter ble det enda bedre, siden jeg endret sivilstatus, samt ble tante og filletante til hele fire små verdensborgere. Det eneste nye som skal lages er mindre jobbing (222 overtidstimer på noen få måneder er for mye. Selv med betalt.)

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Jepp. Tre vennepar og Lillebror.

4. Døde noen som sto deg nær?
Nei (bank i bordet).

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Canada, Island, Italia

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Litt roligere tilværelse.

7. Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor?
10. oktober og 15. november.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Orden på eget hode.

9. Hva var din største nedtur?
Jeg har egentlig hatt få personlige nedturer, men som sagt en del eksterne som påvirket hverdagen min.

10. Har du vært syk eller skadet?
Nei, bare forkjøla.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Den røde kjolen med hvite prikker i ekte femtitallsstil, kanskje. Eller "Claire"-buksa fra Canada, som jeg lette etter i tre butikker og til slutt fant på salg.

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Ingen nevnt, ingen glemt.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Same as before....

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
For første gang i mitt liv har jeg altså ført regnskap, og i følge dette er det "diverse" som sluker mesteparten av mine penger. På en solid andreplass er mat (det hører med til historien at husleie, studielån og slike trivielle ting ikke er med, derfor hoppes det glatt over).

15. Hva gjorde deg veldig, veldig, veldig oppspilt og glad?
Først annonseringen av at Lille Nevø var ventet om syv-åtte måneder, og deretter dennes ankomst. Også Kjæresten, selvfølgelig.

16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2008?
Hmmm... Jeg kommer ikke på noen spesiell.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a) Gladere eller mer nedstemt? Nå som det ser ut til at alt ordner seg for lillesøster: mye gladere.
b) Tynnere eller tykkere? Det samme
c)Rikere eller fattigere? Rikere. Litt.

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Slappet av?

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Stresset. Egentlig burde jeg kanskje skrevet "jobbet", men egentlig lærte jeg såpass mye at det var helt greit, jeg vil bare ikke gjenta det. Derfor har også november og desember bestått av normale arbeidsdager, og det er jeg veldig stolt av.

20. Hvordan tilbragte du julen?
Med familie av ulike slag.

21. Ble du forelsket i 2008?
JAH! Og med happy ending også!

22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ingen.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Six feet under

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nope.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
"Boktyven" av Markus Zusak

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Norwegian Wood, med både Foo Fighters og Alanis Morissette.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?
Kjæreste!

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Ny jobb, men det fikk jeg jo på sett og vis, siden jeg byttet avdeling.

29. Hva var årets beste film?
The Dark Knight (Batman)

30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Ble overrasket med rosa ballongbukett på pulten på jobb, og fikk dermed masse oppmerksomhet. Kvelden ble rolig feiret med gode venner og god mat.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Lille Nevø, Kjæresten og en psykologvenninne som alltid holder orden på hodet mitt når jeg mister kontrollen.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Rimelig normal.

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
E-post-skriving til samme venninne.

34. Hvilken kjendis likte du best?
Det husker jeg ikke. En eller annen som donerte mange penger til et godt formål, og som brukte sin status til å fokusere på et viktig emne.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Det skal sies at hele finanskrisa har... om ikke opprørt meg, så i hvert fall interessert meg. Det er ganske fascinerende og skummelt at en bank som kollapser i USA kan ha så store konsekvenser for hele resten av verden. Og dette med at noen få personer kan ha så stor påvirkningskraft på verdenspolitikken er fascinerende.

36. Hvem savner du?
Bestemor og farfar.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Lille Nevø og Kjæresten

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Det ordner seg for snille piker.

Om hemmelige venner

2008-12-18T18:30:00.002+01:00

På jobben hadde vi en stor omorganisering tidligere i år, og mennesker som før ikke hadde noe til felles, ble plutselig puttet i samme enhet. Dette har medført en del sosiale utfordringer. Et av prosjektene som ble satt i gang, var "hemmelig venn". Konseptet er at alle i enheten fikk en av de andre som sin hemmelige venn for en viss periode, som den skulle gjøre noe fint for. Gi et klapp på skuldra, en liten hilsen på pulten, ting som gjør hverdagen litt hyggeligere. En del av greia er at man ikke skal vite hvem som er sin venn.

Reaksjonen blant de involverte var ganske forskjellige. Noen syntes det var veldig artig, og pådriverende skal ha for innsatsen. Andre var mer skeptiske, og noen til og med misunnelig på meg som ikke var med fordi jeg er en del av stab, ikke av enhetene.

Hos oss har dette pågått i desember, og det har vært utrolig mye snakk og fnising. Sjokolader har dukket opp til de underligste tider, hjelp har vært tilbudt uten at det var ventet, og dører har vært holdt opp i tide og utide. I dag var den store avsløringsdagen. Under mye fnising, gjetting og latter kom det frem hvem som "tilhørte" hvem. Garvede mannfolk tett oppunder pensjonistalder rødmet, og ungjentene lo rått, alt mens maten gikk ned på høykant.

Konklusjonen er at det var en veldig god idé. Selv mitt skeptiske sinn må innrømme det. Alle har pratet om dette den siste måneden, man har blitt ekstra observante på at folk egentlig er ganske snille, og det har vært om og gjøre å forvirre kollegene. Vi får en felles "husker du" i fremtiden, og ingen er i tvil om at vi har blitt veldig mye bedre kjent under denne sekvensen.

Illustrerende nok gikk jeg selv fem på da jeg plutselig fikk en marsipangris på pulten i morges. Jeg ble både glad, overraska og lattermild, men jeg gjetta totalt feil på personen. Til hans store glede.

Kampen om dobbeltdyna

2008-12-16T16:25:00.003+01:00

Jeg har en kjæreste med vondt både her og der. Det er min skyld. Jeg trenger trening på å dele.

Om endringer

2008-12-04T21:33:00.003+01:00

Motstridende følelser er det du får når du får beskjed om at Lillesøster har kreft samtidig med at du er på den første daten med Kjæresten.

I dag fikk jeg beskjed om at Lillesøster responderer bra på cellegiften, Lille Nevø kom seg hel og fin gjennom brokkoperasjonen, og Kjæresten og jeg har hengt hånd-i-hånd på Oslo City i timesvis, midt i julerushstria.

Ting går bedre nå. Karusellen alle snakker om er i ferd med å roe seg til et behagelig nivå.

Om tåke

2008-11-01T11:11:00.003+01:00

I påvente av inspirasjon, kan vi snakke litt om været.

Da jeg sto opp i dag

Da veterinærvenninne sto opp

Da vi spiste frokost

Om å ta noen på ordet

2008-10-21T20:45:00.004+02:00

Jeg har fått en venninne som midlertidig samboer. I går kom hun hjem og erklærte at hun hadde dusjet på skolen fordi hun luktet som en gris. Jeg skulle til å følge dette opp med et vanlig "nei, det gjorde du vel ikke!", da hun la til at hun var blitt tisset på av to grisunger.

Enkelte ting blir mer bokstavelig når man bor med en veterinærstudent.

Om barn, høst og å holde godt fast

2008-10-21T18:57:00.003+02:00

Foran meg gikk det en liten knott, jeg tipper han var omkring fem år. Joggebuksa tviholdt han oppunder armene, sånn som bare barn kan. På hvert av lårene hadde han to store, bulkete og litt uformelige kuler, som tydeligvis dro buksene ned hver gang han slapp. I min voksenverden syntes jeg dette var litt rart, og jeg skjønte ikke hva det gjaldt før han satte seg på huk og ga seg til å studere noe inngående.

Han samlet på kastanjenøtter.

Endelig!

2008-10-11T09:16:00.005+02:00

I femtiden i går ettermiddag flyttet Nevø-i-magen endelig ut, og ble til Lille Nevø. Han har ti fingre, ti tær, og mer hår enn faren hadde som ettåring.

Selv er jeg lykkelig tante som går litt rundt meg selv i glede. Han var det siste jeg tenkte på før jeg sovnet, og det første som dukket opp i tankene da jeg våknet. Et klassisk tegn på alvorlig forelskelse.

Barndåp langs Helgelandskysten

2008-09-29T15:23:00.002+02:00

Barndåper i Nord-Norge er definitivt ikke som andre steder. Siden presten hadde frihelg, ble gutten døpt fredag kveld. Kirken var enkel, lyssatt og utrolig vakker, barnet oppførte seg som en liten engel, og ingen gråt (bortsett fra barnets mor). Så langt var det vel omtrent som det pleier (bortsett fra at presten hadde dårlig tid, han skulle rekke quizzen), men festen var ikke som andre barndåpsfester jeg har vært i. Kort oppsummert var det fiskesuppe av den franske sorten (boulle bais?), laget med ekte Vega-fisk ("Det er jo så billig, veit du!"), medbrakt alkohol og hjemmelaga aquevit (huffda). Det sier seg selv at det ble relativt fuktig.

Til fornøyelse for alle andre enn han det gjaldt, var det i tillegg en av oss "jævla søringer" som presterte å miste lappen rett nord for Steinkjer. Du kan vel kanskje kalle det lykke for resten av oss at det skjedde på vei til en fest med humørfylte nordlendinger, som i tillegg var relativt dyktige på gitar, sang og Hans Rotmo. Førarkort blir neppe den samme igjen.

Resten av helga ble tilbrakt på hytta med åtte-ti andre, da været var typen storm. Det var ikke akkurat noe minus, da badet var tre ganger så stort som mitt, og stua var full av brettspill (nå har jeg også spilt Kokkelimonke). Dessuten kan jeg skryte av å ha opplevd dårlig vær på Helgelandskysten.

I dag har jeg mellomlanda hos mamma, men i morgen drar jeg videre sørover. Jeg skal se om jeg kan laste opp noen bilder når jeg bare kommer helt hjem til Oslo.

Om barnestreker for voksne

2008-09-23T20:37:00.002+02:00

Naboen fyllte også år i helga som var, og derfor har hun to små, grå ballonger hengende på døra.

Jeg har helt ubeskrivelig lyst til å ringe på døra og si noe sånt som at "Mine ballonger er større enn dine!"

Når "forbigå i stillhet" blir en umulighet

2008-09-22T16:43:00.005+02:00

På jobben har vi en policy om ikke å gi gaver til folk som ikke feirer runde tall, og da fortrinnsvis 50, 60 og 70. Derfor kan man vel trygt si at jeg ble overrasket da jeg kom på jobb i morges, og denne sto på pulten min.

Bursdagsjente

2008-09-22T07:15:00.002+02:00

Good bye 26, hello 27!

Om mobbing

2008-09-16T19:03:00.006+02:00

Kvarme og Kirkerådet oppfatter seg som mobbet av justisministeren bare fordi sistnevnte sa hva han mente om Kvarmes forsøk på å stoppe en kirkelig partnerskapsinngåelsen av et homofilt par, bare fordi begge var brudgommer.

Jeg syns biskopen bør tenke over hvem som mobber hvem.

Halv stang

2008-09-15T22:06:00.002+02:00

Med bakgrunn i dette bildet erklærer jeg landesorg i Vålerengaland. I grunn like greit at jeg ikke bryr meg spesielt om fotball.

Canada, del 3: Niagara Falls

2008-09-11T21:30:00.004+02:00

Det var akkurat så vakkert som det ser ut.

Det er et litt trist paradoks...

2008-09-05T17:23:00.002+02:00

..... at man må kle på seg bukse og genser igjen når man endelig har blitt skikkelig brun.

Toronto, del 2 (mest om klær og shopping)

2008-08-31T22:06:00.006+02:00

En av de viktigste lærdommene jeg fikk etter mitt første år i fulltidsjobb, var at arbeid ikke er ensbetydende med rikdom, i hvert fall ikke når man kjøper leilighet omtrent samtidig med første lønning. Den skuffelsen var relativt bitter å svelge. Prinsippene fra studietida måtte duge ett år til; Man kjøper et par-tre gensere og kanskje en ny cardigan, samt et ukjent antall strømpebukser på H&M. Disse bruker man så fort de er rene, og og slitasjen er deretter. Når man har brukt dem til det er hull både her og der, tar man de under noe, for på den måten strekke livet deres enda litt lenger.

For sikkerhets skyld (og heldigvis!) har moten endret seg relativt radikalt de siste årene, sånn at alle genserne mine er alt for korte etter dagens standarder. I fjor løste jeg det med singletter under, noe som medførte fargerike valker. Det var mildt sagt ikke spesielt vakkert, og jeg sverget for meg selv at det skulle ikke gjenta seg i år.

Nå er det ikke noe problem lenger. Jeg har vært i Toronto, og det gjør ikke lenger noe at favorittbuksa (som var arva) revna fredagen før jeg dro nedover. Jeg er nå den stolte eier av intet mindre enn fire nye bukser, en cardigan, sju-åtte topper, fire skjerf, diverse øredobber, et smykke, en pologenser, en ullkjole, to skjørt, to gensere, et par vans, et par gummistøvler med polar tech-fòr, et par hvite kjørehansker med perleknapp til femtitallskjole (som hadde fra før), en hvit veske med sløyfe til samme kjole, en blå veske, en tunika, to skjorter, samt en rød skinnjakke jeg glemte å ta med på bildet.

Toronto er en ypperlig by å shoppe i, særlig hvis man har penger på kortet, god plass i kofferten, og en venninne som vet å si hva hun mener.

Toronto del 1

2008-08-30T19:25:00.004+02:00

Det tar tid å skrive om to uker på et nytt sted, så jeg tar det litt etter hvert. Here it goes

Byen
Toronto er lett å finne frem i. Byplanleggingen er helt tydelig, og nesten alle gatene er rette. Det går hovedgater både nord-sør og øst-vest, og mellom dem er det smågater med hus og leiligheter. Helt sør i byen ligger CN-tårnet, verdens inntil videre høyeste tårn (det bygges visstnok et høyere i Malaysia). Disse to tingene gjør at det er veldig lett å finne frem. Til og med rotehoder som meg klarte å gi fornuftige forklaringer på hvor en har vært, så lenge jeg husket gatenavnene, eller i hvert fall hvor det ligger i forhold til hovedgatene. Dermed gir forklaringer som ”One block west of Younge Street” fullstendig mening. Kart over byen kan f.eks. finnes her.

Videre er byen en smeltedigel langt utenfor klisjéenes beskrivelse. Linn og Martin bor rett ved Little Italy, og derfra er veien kort både til Little Portugal, Chinatown, Koreatown og ganske mange andre steder. Når man går i smågatene, ser boligene ut som amerikanske forsteder. Forskjellen er imidlertid at det ofte snakkes på helt andre språk enn engelsk, og jeg så opptil flere italienske bestemødre som ville gjort seg glimrende på film.

De elsker å dekorere smug og stygge bygninger med malerier. Jeg fant f.eks. puber, treningsstudioer, historiske minnesmerker og vanlige garasjer som alle var dekorert på fargeglade måter. Videre er de like stolte av elgen sin som det vi er, og har store problemer med å tro på at vi har mer eller mindre det samme dyret i våre skoger. For å understreke at elgen er deres, har de også dekorert elger i størrelse 1:1, her illustrert med to eksemplarer fra den lokale brannstasjonen. Alt dette bidrar til at det er moro å gå rundt i byen, for man vet aldri hva man kan finne hvor, eller hva man går glipp av underveis. Derfor gikk jeg også store deler av Toronto rundt, og for de som lurer: Det utgjør veldig mange skritt.

Maten
Diversiteten i Toronto gjør at det finnes utallige muligheter for smaksopplevelser. Når vertskapet i tillegg er genuint opptatt av mat og kvalitet, gir det et ganske greit utgangspunkt. Jeg spiste italiensk, japansk, kinesisk, koreansk, thai, pannekaker, burger, fin fiskemat, cookies, muffins og sandwicher i ulike varianter, i tillegg til at både Linn og Martin lagde mat til meg hjemme. Hvis jeg har uteglemt noe, kan hun-som-vet godt komme med innspill. Til de som lurer på om jeg ikke spiste noe typisk canadisk; Ikke som jeg vet om, med unntak av fisken. Det var meningen at jeg skulle smake på pommes frites med smelta ost og brun saus, men det glemte vi å gjennomføre. Det står på neste besøks to-do-liste (og det er i grunn ikke akkurat noe savn).

For øvrig var favoritten koreansk BBQ, og burgeren på Wimpy var heller ikke å forakte.

Hjem, kjære hjem....?

2008-08-28T16:01:00.002+02:00

Jeg kom, spiste, drakk, skravla, shoppet og gikk, og dro hjem igjen på fjorten intensive dager. Selvfølgelig kommer det en lengre avhandling med tilhørende bilder, jeg må bare få tid til å hente meg inn igjen. Det er fort gjort å kræsjlande i virkeligheten når man har vært to uker på den andre siden av verden.

Om gjensynsglede

2008-08-10T21:40:00.003+02:00

Hvis ikke youtube hadde bestemt seg for å være så usannsynlig kjip mot meg, skulle jeg hatt innlegget direkte i bloggen. I steden anbefaler jeg dere å ta turen hit. Det har smilegaranti.

Kjære potensielle innbruddstyv

2008-08-08T19:01:00.003+02:00

Siden jeg publiserer for hele verden at jeg har ferie og snart reiser vekk i fjorten dager, tenkte jeg at det var lurt å informere deg om at det lønner seg å kaste fra seg eventuelle idéer om å bryte seg inn hos meg. Seriøst, det er ikke noen vits.

TV'en min er en 28 tommer fra det forrige århundre, stor, tung og klumpete. Pc'en er fra 2004, stasjonær, og har ikke en gang dvd-brenner. Skjermen har pixelfeil, og høytalerne koster 200 kroner på Komplett.no. Dvd-spilleren min er fra Clas Ohlson, komfyr og kjøleskap er arvet, og de fleste av bøkene mine er lest i filler. De tøffe klærne tar jeg med meg, og resten er så slitte at du gjør meg en tjeneste ved å ta dem. Det eneste som egentlig kan ha verdi for deg er dvd- og cd-samlingen min, og den er hverken spesielt stor, dyr eller eksklusiv. Avisene påstår også at årets store fare er å få lån tatt opp i mitt navn, og jeg gjør deg en tjeneste når jeg sier: Dropp det. Banken kommer til å le høyt og lenge, før den ringer politiet.

mvh
Mariann

Ferie!!!

2008-08-08T17:17:00.004+02:00

Endelig!

Late flexidager

2008-08-01T12:00:00.004+02:00

For tiden befinner jeg meg i mormors hage, hvor jeg ligger langflat i solsenga og blir grillet på alle sider. Mer spennende oppdateringer kommer om et par ukers tid.

Søndagskveldens oppdateringer

2008-07-27T19:49:00.005+02:00

Jeg har blitt så brun i ansiktet og så lys i håret at jeg går passbildet fra jeg var elleve en høy gang.

Tøffeste bilen i gata

2008-07-20T18:51:00.008+02:00

Arkivhjelp

2008-07-15T19:50:00.001+02:00

Jeg får ikke linken til "arkiv" til å fungere. Hjelp?!

Nuh er det dags!

2008-07-15T19:08:00.005+02:00

Denne engelen fikk jeg i julekalenderen i fjor, og siden den gang har den passet på billetten min. Etter denne helga må den finne noe annet å klype seg fast i.

... Inni er vi like....

2008-07-14T20:07:00.004+02:00

Historien om Gunnar, May-Britt og Siri viser klart at sex og bitching kan manipulere enhver mann, enten det gjelder mennesker eller silkeaper....

Mamma mia (en anmeldelse)

2008-07-13T22:28:00.003+02:00

Okei, historien er en smule tynn, stemmene er ikke alltid helt klokkeklare, og de trengte ikke å putte inn alle versene på alle hitene (vi kan dem jo), men fy søren så moro det er! I like!

Forøvrig spår jeg badedrakten en snarlig gjenopplivelse.

Ut på tur

2008-07-12T19:34:00.002+02:00

I dag har vi gått minst 2.6 mil i ulendt terreng, med flere hundre meters stigning, og i sånn cirka all slags vær, med unntak av snø. Å skryte litt blir liksom helt greit i dag.

Om å være økonomisk

2008-07-10T20:03:00.002+02:00

Det var salg på XXL i dag. Jeg kjøpte som nevnt skismøring og spinningsko. For enkelte i vennekretsen er begge disse tingene to komplett unyttige ting, men for meg gjør de livet lettere. Dessuten betalte jeg 25% mindre enn jeg egentlig skulle.

Ettersom jeg først var i gang med slike livsnødvendige kupp, kjøpte jeg blender også. Siden den var priset til 589 på nett, slapp jeg å betale de 799 kronene butikken ville ha.

Med litt godvilje og veldig mye kvinnelig logikk, betyr dette at jeg har spart nesten 450 kroner i dag!

Om å være forberedt

2008-07-10T20:00:00.002+02:00

Vestlendingen og jeg har kjøpt skismøring i dag.

Det er tross alt ikke så lenge igjen til skisesongen starter.

One of those days

2008-07-07T20:31:00.003+02:00

I dag er en sånn dag hvor jeg innser hvorfor det heter "å stå opp med det gale benet". Jeg vet ikke hvilket ben som traff gulvet først, men det gikk i hvert fall ikke spesielt bra. Ute striregnet det, jeg har hatt en konstant trøtthetssmak i munnen i hele dag, på jobb var det masete, og jeg klarte virkelig ikke å ta meg sammen. Som om ikke det var nok, presterte jeg å gå på en dørkant (som i etter at jeg hadde åpna den, altså kortsida), og glemte tannbørsten på butikken.

Jeg antar det er kroppens måte å si i fra at den ikke syns det er spesielt kult å jobbe noenogfemtitimers uke. Det er bare så slitsomt når surhetsgiret skrur seg på, og alt blir vrangt og vrient. Det gjør liksom ikke ting noe bedre. Min indre treåring har virkelig boltret seg i dag, hun som ikke ville ha på tirsdagtrusa på en torsdag (gul strikk for tirsdag, grønn for torsdag), og som ga blaffen i at den var til vask.

Det er sånne dager man gjerne skulle slått av bryteren lenge før lunsj. Ettersom det er umulig, har jeg i steden druknet den i klisjéer som smågodt, popcorn og god mat. Dessuten gikk Døden på Oslo S tilfeldigvis på NRK, og den kan få opp humøret til hvem det skal være. Gratiskonsert med Bruce Springsteen inn vinduet kan også få en til å smile, lyden bærer så godt at jeg kan høre publikum juble.

Det fine med sånne dumme dumper, er at jeg vet det er en stund til neste gang. I morgen skal bli en bra dag. Det har treåringen og jeg bestemt.

Om søsken

2008-07-06T09:40:00.003+02:00

Bitte lille veslesøster er ikke lenger liten. Hun ble tyve år i går, og har vokst både bror og meg over hodet.

Nostalgi og minner gir klump i halsen og tårer i øynene. Hun var jo så liten!

Om ord og uttrykk

2008-07-05T19:30:00.001+02:00

"Å henge og slenge" blir aldri det samme igjen etter å ha sett disse bildene.

På folkemuseet

2008-06-29T19:13:00.003+02:00

Av en eller annen mystisk grunn kjøpte jeg ikke denne hatten.... Men turen var fin!

Nei, det er ikke brødsmuler jeg har på overleppa

2008-06-22T21:07:00.004+02:00

Det hender jeg blir minnet på hvilken hårfarge jeg har, og at den blir enda lysere på denne årstiden. I går, for eksempel, skulle jeg bryte løs en pinne til hunden. Jeg holdt en litt for tykk kvist unna med den ene hånda, bøyde meg frem mot en mer passelig, og slapp den førstnevnte for å ha to hender å brekke løs den passe med....

Jeg antar vi kan si jeg fikk som fortjent.

Om å bli satt pris på

2008-06-19T20:05:00.004+02:00

I dag hadde vi såkalt "sommeravslutning" på jobb. Mye kan sies om den, som at det var artige musikalske innslag, langdryge foredrag og dårlig planlagt tidsskjema. Nuja På slutten ble det delt ut påskjønnelser i form av blomster til "folk og grupper som har utmerket seg i løpet av året."

Jeg fikk. Bortsett fra at de hadde glemt å kjøpe blomst til meg og hun andre som kom fra min avdeling. Det gjorde imidlertid veldig lite, for vi var de eneste som fikk hvert vårt personlige dikt, skrevet av sjefen vår. Det holder mye, mye lenger enn en skarve blomsterbukett!

om musikk og helter

2008-06-18T17:15:00.005+02:00

I 13-14 års alderen var det ingen jeg hørte mer på enn Bon Jovi med Crossroads. Man kan jo tenke seg hvor glad jeg ble da jeg fikk gratisbillett til kveldens konsert bare fordi jeg var så snill og jobba under Norwegian wood.

Fornøyd nå!

Norwegian wood: Alanis Morissette (woho!!!!)

2008-06-15T23:41:00.004+02:00

Dette var så bra, så fint, så flott, så fantastisk for en som har vært fan i mer enn ti år! Favorittene kom akkurat som jeg håpet på, til og med "Ought to know" var med, og jeg jublesang under alle sammen. Jeg har hes stemmme, susing i øregangene, vondt i klappemusklene og støle legger, men et stort glis rundt munnen og en konsert jeg kommer til å huske lenge.

Mest av alt har jeg lyst til å hoppe opp og ned og juble fortsatt, også drikke meg snydens sammen andre fans. Dessverre er det jobb i morgen tidlig (reality bites!), så det blir utsatt til neste gang hun kommer. For da er jeg der. Garantert.

(Hvis man skal ha et litt objektivt syn på saken, kunne hun kanskje spilt litt mer fra de platene i mellom Jagged little pill og den nye, men som ekte fan av førstnevnte plate har jeg overhodet ingen planer om å ha en slik holdning. Det var så braaaaaa!!!!)

Norwegian wood: Madrugada

2008-06-15T13:06:00.004+02:00

Selv om jeg ikke er like blodfan som denne journalisten, tror jeg vi lar anmeldelsen si det meste. Det var rått, stilig, vakkert og fint. Sivert Høyem har en stemme man kan bli mo i knærne av.

Norwegian Wood - Queens of the stone age: en minimal anmeldelse

2008-06-13T23:28:00.002+02:00

Nå har jeg prøvd å skrive er fornuftig innlegg om hvor kjedelig Queens of the stone age-konserten var i dag, og hvor lite jeg likte vokalisten, hvis hovedbudskap var at han egentlig var for syk til å synge for han hadde kastet opp i tre dager i strekk, og ellers brukte fem minutter av de seksti de spilte på å skjelle ut en dust av en fyr som kastet ting på scenen. Helt greit å si i fra, vi liker ikke sånne, men det var måten ting ble sagt i fra om som ikke var ok. Det er lenge siden jeg har hørt så mange stygge ord sagt på så kort tid.

I steden vil jeg fortelle om hvor moro det har vært å jobbe frivillig under festivalen, hvor greit det har gått i innsjekken, og at jeg har fått ny, gul sydvest fra Sony Ericson. Herifra og ut er det fri for min del, i morgen er det Madrugada og på søndag kommer Alanis Morissette.

Norwegian Wood: Om glede og musikk

2008-06-13T00:03:00.006+02:00

Det er vanskelig å beskrive hvordan man føler seg når man overværer et billettskifte og lykkescener som de som fant sted i dag, da noen menn bare ga billetter til de tre fjortisguttene som sannsynligvis bare hadde håpet, bedt og tryglet om at nettopp dette skulle skje dem nettopp i dag. Jeg kan med sikkerhet si at giverne "made their day". Og uka, måneden og året.

(Og for de som skulle lure på Foo Fighters-konserten: Hadde jeg ikke vært frivillig og dermed litt på utsiden, tror jeg kjapt det kunne endt med en-nær-seigmenn-opplevelse. De er helt rå live!)

Om alenetid

2008-06-09T21:36:00.002+02:00

Det er få personer jeg kan være sammen med over lang tid uten å bli sprø, lang tid her definert som 24 timer i ett strekk eller lenger. Det har ingenting med personen å gjøre, det sitter hos meg. Jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Hvis jeg ikke får pusterommet mitt, muligheten til å gå for meg selv, å tenke litt i stillhet, da blir jeg gal.

Når jeg blir gal, blir jeg sur. Jeg blir inneslutta og gretten, jeg føler at jeg blir kvalt, som om noen bare vil åpne brystet mitt og hoppe ut for å puste. Jeg har det vondt, jeg gjør andre vondt, jeg misliker meg selv fordi jeg sårer andre, også blir det enda vondere. Dette er mildt sagt ikke en egenskap jeg er stolt av, men poenget er at det går over hvis jeg får lov til å være helt for meg selv en liten stund, hente meg inn igjen. La meg få gå en tur på egen hånd, og ikke mas om å være med. Da kommer jeg tilbake og er blid.

Jeg jobber med denne siden av meg, men det er ikke så lett. Og noen ganger lurer jeg på hvorfor det er så vanskelig å forstå. Jeg vet at det ikke er en del av normal høflighet, men det er nå sånn jeg er, og hvorfor er det da så vanskelig å gi meg noen timer helt alene innimellom?

Jeg står midt oppe i et slik dilemma igjen. Allerede nå vet jeg at jeg vil føle meg kvalt etter kort tid, og at det ikke vil bli akseptert. Uansett hva jeg velger blir jeg sett på som uhøflig, uoppdragen og vanskelig. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det er ikke spesielt gøy.

Musikkfest

2008-06-08T21:47:00.003+02:00

Med Musikkfest Oslo på lørdag ble sommerens musikalske opplevelser offisielt åpnet for min del, og det med temperaturer langt over det en nordisk kropp kan tåle. Det fantes tidspunkt hvor jeg funderte på om hjerner bobler hvis de koker, og hvorvidt man faktisk vil merke det hvis det inntreffer. Det er med andre ord en god del konserter jeg rett og slett ikke husker.

Dagens beste opplevelser for min del var henholdvis Robert Post og No Torso på Schous plass, delvis fordi de var utrolig flinke, og delvis fordi temperaturen var tilbake på mulig-å-tenke-nivå.

Neste helg er det Norwegian Wood, satser på samme vær og samme stemning, bare fem-ti grader kaldere.

Om økonomi

2008-06-06T12:52:00.004+02:00

I går skulle jeg kjøpe et julekakebrød til å ha på stranda. Det tenkte jeg helt til mannen i kassa sa det kosta seksti kroner. For et bollebrød med rosiner og sukater.

Jeg kjøpte is i steden.

om rødvin

2008-06-04T19:26:00.003+02:00

Jeg liker rødvin. Deilig, dyprød, som henger igjen i glasset og med masse smak. Problemet er at rødvin ikke liker meg.

Ta for eksempel i går. Jeg var på seminar med jobben, og kan så absolutt anbefale både hotellet og restauranten. Den veldig gode rødvinen gjorde måltidet komplett, satte prikken over i'en, og alle andre klisjéer om kulinariske opplevelser.

Nuvel. Gårsdagen er en historie, dagen i dag er en helt annen. Jeg husker jeg våknet en gang i natt og tenkte "åh-åh". Heldigvis var formen noe bedre i morges, men vi kan trygt slå fast at herr Bakrus var på besøk, og han var definitivt ikke velkommen. Særlig ikke etter to små glass vin.

I og med at jeg var på et hotell som reklamerte med "super breakfast", reparerte jeg med antioksidanter i form av litervis med fersk juice, frukt og bær. Det hadde begrenset virkning, oig selv 22 timer etter at jeg sluttet å drikke er jeg uggen i kroppen. Det blir nok en stund til neste gang jeg tar et glass vin.

Hyttetur II

2008-06-01T21:40:00.006+02:00

Jeg har i løpet av de siste 48 timene:
- brukt alt medbrakt, med unntak av fleecejakke.
- spilt badminton i bikini for første gang siden var liten
- solt meg. Masse.
- spist meg kvalm på vaffel.

- bada i både mai og juni for første gang på mange år.
- kjøpt presang til venninne som burde fått den i februar
- kjøpt presang til snart tyve år gammel søster
- spist is. Mange.
- spist middag ved midnatt for første gang i mitt liv.

.... og alle var så definitivt enige i at det var en fantastisk tur. Flere bilder finnes på FlickR for de som har tilgang dit (slikt kan gis).