|
"Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinne utan vit" - Salomos Ordspraak, 11.22 |
torsdag, april 01, 2010
Om rydding
Da vi bestemte oss for å flytte hjem, og attpå til kjøpte et hus med flere boder, loft og garasje med lagringsplass, lovte jeg til høyre og venstre at nå, nå skulle jeg rydde meg ut av alle foreldre og besteforeldres hjem, sånn en gang for alle. En seks-sju billass og en ganske gretten samboer senere, lurer jeg på når alt dette skal ta slutt. Hvor kom alt fra?
Etter å ha flyttet en hel haug med ganger siden jeg dro hjemmefra, og dessuten bodd ganske så trangt i et par års tid, har jeg egentlig blitt ganske god til å kaste uviktige ting. Det vil si uviktige ting i mine øyne. Andre har alvorlige problemer med å forstå at f.eks. et garnnøste er å regne som en ting verdt å spare på. At et glansbilde kan komme til nytte en dag. Eller at haug med gamle blader er til for å klippes i. På sikt.
Men altså. Jeg har faktisk blitt ganske god til å kaste, og da særlig ting jeg ikke har sett siden de ble lempet opp på besteforeldrenes loft, og som jeg i mellomtiden fullstendig har glemt. Man kan f.eks. lure på hvorfor et ukjent antall fagbøker har overlevd, spesielt de man ikke en gang orket å lese i med eksamen hengende over hodet. Ølflasken kjøpt på attenårsdagen, og som sannsynligvis knuste den dagen den ble flyttet opp på loftet (cirka nittenårsdagen), er et annet godt eksempel. Jamen godt at den lå lagret på en haug med gamle Gildeoppskrifter (ærlig talt, hvorfor tok jeg vare på dem?!). Den filosofisk grublende babyplakaten, to be or not to be, idrettsfaginnlevering fra andre klasse på videregående, og sparebøssen formet som en månemann, med lokalbankens navn trykket i bakmånen (fra den gang lokalbanken faktisk var lokal).
En ting er alle de tingene som faktisk er ganske enkle å kaste, eventuelt gi bort til loppemarkedet (en fordel med å ha spart så lenge er selvfølgelig at noe kan kildesorteres, f.eks. har månemannen nå gått til de evige plastgjenvinningsmarker). Problemet oppstår med alt det andre, som gamle skoledagbøker. Hva gjør jeg med dem? Tatt i betraktning at jeg kjøpte en hvert år fra fjerde til niende klasse, pluss alle de jeg fikk, har jeg en hel bråte, og det er jo masse minner i dem. De kan jo ikke bare kastes, men jeg vil i hvert fall ikke ha dem framme til allmennt skue. Barnehagebildene og klassefotograferingene i glass og ramme? Det er selvfølgelig sjarmerende nostalgisk, men jeg kan jo ikke akkurat henge dem opp på veggen, jeg har jo ikke en gang kontakt med noen av dem lenger.
Foruten alt dette har jeg bøker i bøtter og spann og enda litt til. Alle bøkene om Mormor og de åtte ungene, Ravnejenta, Sigurd Drakedreper og de tre andre bøkene i den serien, alle bøkene om Anne fra Bjørkely, Harry Potter&co, diverse bildebøker og en hel bråte med diktbøker, av typen André Bjerkes samlede og Inger Hagerups beste. I tillegg hadde jeg en periode hvor jeg kjøpte opp klassikere på salg, hvilket innebærer at jeg har en hel bråte av Astrid Lindgrens bøker, "Syv små australiere" (noen andre som har lest den? Jeg gruet meg så fælt til å lese de to siste kapitlene for litt siden at jeg utsatte det en hel dag), Evi Bøgenæs, og dessuten GGG-bøker som morfar fikk til jul i 1944 og deromkring, med sirlige dedikasjoner inni ("Til morfar fra tante og onkel, julen 1944").
Jeg har vært hard. Jeg klarer ikke kaste bøker jeg har gode minner knyttet til, som for eksempel noen av Bøgenæs sine bøker. De fleste barneklassikerne får stå. Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly får bli igjen, selv om de forvises til loftet inntil videre. Anne fra Bjørkely har fått plass på leserommet, og jeg har faktisk kjøpt (om ikke sett) alle tre dvdene. Diktbøker av typen "god bedring!" sendes retning loppemarked, og Petter Dass' samlede på tre tjukke bind går strake vegen, med håp om at noen andre får glede av dem til samme sum som jeg betalte (cirka femti kroner). Fotoalbum overlever, det samme gjør skoledagbøkene og de vanlige dagbøkene. Gamle plakater ryker. Perm etter perm med skolenotater går retning papirsorteringa (og jeg lurer veldig på hvordan permer sorteres?), men sjarmerende "Historien om meg", skrevet av "Mariann 7 år 4 mars 1989", fullstendig uten komma og punktum, men med bilder, tegninger og små historier (også uten komma og punktum), den overlever. Det samme gjør "Boka om meg" fra 1995, denne gangen med perfekt gramatikk og en ikke fullt så sjarmerende håndskrift (men desto mer lesbar).
Å rydde opp i gamle saker og ting er på sett og vis en reise i tid, i hvert fall om man skal si det med klisjéfyllte ord.
Uansett. Jeg begynte å nærme meg slutten. Trodde jeg. Jeg så for meg at nå, snart, kunne jeg begynne å sy på saker og ting, for eksempel gave til nyfødt bonustantebarn.
Det var før vi var på middag hos mamma. Og kom hjem med to hagestoler, fire poser sommerklær og et ukjent antall poser med permer, bøker og håndarbeid som jeg ikke visste om. Jeg hadde ikke peiling på at det var mer igjen.
Resultatet er enda mer å rydde opp. Enda mer å fordele. Enda mer hobbyting. Og for sikkerhets skyld har pappa lovet meg et lass eller to i løpet av kort tid. Jeg trodde egentlig det var tomt der, bortsett fra noen få kjoler fra jeg var liten (spart på av andre enn meg). Det var før jeg kom på den skakke hylla jeg laga på sløyden i femte klasse. Dukkevogna mi. Og kanskje dukkestellebordet jeg er redd jeg tok vare på.
- Mariann, kl.21:23
4 comments
Med litt flaks er mye av det muggent/råttent/ødelagt. Det er i alle fall det jeg håper på med lasset som er på loftet hos mamma og pappa. Det tar ikke jeg fatt på før vi har kjøpt oss hus!
By 
, at
8:01 PM
Dere trenger ett stykk pikebarn, asap ;)
By 
Linn Maria, at
6:14 PM
Une: Og du som skrøyt av at du er så god til å kaste!!
Linn: Jasså, så det syns du ;)
Hehe, jepp!
By Linn Maria, at
7:09 PM
LINKER
Mathiesens barn
Epla
Everyday people
Familien Bjønnes
Frøken Makeløs
Hannes hjørne
Ikea Hacker
Linda
Millaz
PostSecret
Storrusten
Terje
Vaffelhjerte
ARKIV
BLOGGER
Imperfektum
Feed